Hvorfor står ikke kaffefilteret sammen med kaffeposene i butikken?

Svaret er enkelt.

Men før vi går til den åpenbare løsningen, som er like banal som den er irriterende, la meg kaste en hel haug med andre ord inn i hjernen din. Mens du tenker på filter.

Brent kull. Blyantspiss. Lær. Mojito. Mynte. Berøring. Blikk. Lengsel. Slag. Fyrverkeri. Trillende latter. Fargen rød. Setningen «Det gode liv». Når forstuet du noe sist? Hva tenker du på hvis jeg sier diesel? Liker du lukten av bensin? Hvordan smaker egentlig kaffe? Drikker noen som helst kaffe av små, gullfargede kopper? Bare i reklamen.

Fredager er det gjerne taco hjemme. Tenk om butikken bare kunne laget ferdig et taco-kit, så kunne man strene inn, plukke opp en taco-bag og deretter gå rett til kassa. Null stress. Revet ost, lefser, agurk, mais, ananas, rødløk, avokado, rømme, salsa, salat.

Tomat. Champignon. Chili.

Ruller du tacolefsene eller bretter du dem? Eller er du en tubs-type?

«Taco? Det spiser jeg aldri.»

Yeah, right.

Hvorfor finner jeg ikke ananas i biter samme sted som trepakningene med maisbokser? Hvorfor er det så vanskelig å finne pepperet i krydderhylla? Bare vanlig pepper, liksom.

Opp med hånda hvis du vet hvilken type kaffefilter du skal kjøpe. Er det de store eller de små? Hvorfor glemmer vi alltid dette?

Torden. Skarpe lynglimt noen sekunder etterpå. Redsel. Mørke skyer. Vi må slå av tv-en, eller trekke ut antennekabelen. Vi har ikke antennekabel lenger. Om du skal slå av noe, må du slå av ruteren. Eller kjøpe spenningsvern. Det er smart, men veldig få har det.

Hvorfor står det alltid et brukt filter igjen i trakteren?

Er det ikke bare å kaste det med én gang kaffen er klar? Nei, vi gjør ikke det, fordi vi har ventet utålmodig på at trakteren skal rape seg ferdig.

«Jeg vet selvsagt hvorfor kaffefilteret ikke står sammen med posene.»

Fint, da kan jo du svare.

Jeg har en viss kontroll på hvor jeg styrer tankene dine. Og følelsene. Men bare til et visst punkt. Jeg kan skrive varmt og betagende, eller frossent og konsist.

Det er til syvende og sist dine egne konnotasjoner og din personlige erfaring som bestemmer hva du føler. Nøyaktig.

«Jeg har svaret på de greiene om kaffefilteret, nå.»

La oss ta et enkelt tema som familie. En hjertesterk tekst om familielykke trenger ikke å avstedkomme lykkelige følelser hos den som leser. Det kommer jo an på hva slags oppvekst, barndom og voksenliv vedkommende har hatt.

Har man familien i vrangstrupen, er det plutselig ikke en feelgood-artikkel du har lagt på bordet foran et menneske som kjenner vemmelse av slike sammenligninger.

Derfor må du skape store mellomrom i teksten din. Gi leseren en fluktrute, ikke sperre ham eller henne inne i bastante slutninger om hva lykke er.

Not now, not ever.

Skal du markedsføre et produkt eller en tjeneste, handler det om å gi forbruker og kunde en sterk følelse av tilfredshet ved å tenke seg inn i situasjonen du foreslår. Da er det viktig å forstå at det er mange veier inn til den tilfredsheten.

Ikke alle elsker å klippe gress. Men det må gjøres. Hos noen ligger likevel tilfredsstillelsen i selve handlingen. Hos andre handler det om å glede seg til det ferdige resultatet. Skal du selge gressklippere, må du derfor selge både aktiviteten og resultatet – i én og samme tekst og bilde.

Det er selvsagt derfor reklamen fokuserer på å vise hvor lykkelige folk som allerede har kjøpt produktet, er. Fordi vi vet at det du ønsker deg er lykke. Fri, levende, glad, rosenrød lykke. Utpust.

Så.

Hvordan skriver du en optimal tekst for å sikre at du ikke ekskluderer en stor kjøpegruppe? Jo, du skyver på følelsene. Ikke på klipperen. Den må kunne gå av seg selv.

Hva føler du nå?

Den enkle grunnen til at filteret ikke står sammen med kaffen, er fordi kaffefilter ofte er noe vi glemmer å kjøpe. Så vi må tilbake til butikken igjen. Filter er heller ikke noe vi kjøper ofte, og plutselig er vi tomme.

Det kommer i hvert fall veldig overraskende på meg. «Oi, vi er tomme for filter.»

Butikkjedene har i mange tiår målt vår adferd inne i butikken. De har varmesøkende kameraer som forteller hvor kundene bruker mest tid. De sporer telefonen din for å se hvilken rute du velger. Ananas må du lete litt etter, for det står sammen med desserter. Men vi bruker det oftest til hjemmelaget pizza eller taco.

Butikkkjedene samler selvsagt sammen data fra alle dine kjøp, og analyserer det. Big data. Lenge før internett var et ord kunne man analysere disse funnene, and now, even more.

Butikkene forsøker å forutse hvilket mønster du følger, og de forsøker å plassere varer langs rutene du går, i håp om at det skal lokke deg til å raske med deg noe chips.

Good. Så hvis alle ingrediensene til taco sto på ett sted, ville du selvsagt bare rushet inn fredag ettermiddag og styrt rett mot kassa.

Men de vil jo at du skal bruke mer tid inne i butikken. Så du handler mer.

Derfor står filteret et annet sted enn kaffen, så du skal lete etter det. Gå rundt i ring. Saumfare hyllene. Sjansene er store for at du tar med deg noe annet i samme slengen.

Lyspærer. Sjampo. Iskaffe. En halvliter med brus på veien ut. Tyggis.

Og sjansene er nå store for at du – når jeg sier: Hva assosierer du med kaffe? – tenker på en rød pose med filterkaffe.

Sjansene for at det enten er en pose med Friele – eller Evergood – du ser for deg, er nok også ganske stor.

Am I wrong?

Det er det tekstforfattere gjør hver dag. Skyver umerkelig på emosjonene dine, så du skal kjenne på følelsen. Følelsen av at du kanskje burde skaffe deg det du ikke visste at du trengte.

Shit, nå glemte jeg helt å kjøpe kjøttdeig. Til tacoen. Jeg må tilbake.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s