STORY #1 – Fem skrivetips ingen gir deg

Gi meg fem minutter av din tid, og dagen din vil garantert ikke bli den samme.

Amund Hestsveen
storyteller og formidler

Tips #1: Gjør noe du ikke har gjort før

Mens snøfillene føk og klebet seg mot vinduet på hjemmekontoret i vinter, fant jeg et nytt publikum og fikk nye venner. På appen Clubhouse, et audiochat-basert sosialt medium, søkte jeg til likesinnede. Her startet jeg etter hvert Nordic Story Society, et samfunn som raskt samlet over tusen medlemmer over hele Norden.

På denne plattformen holdt jeg en mengde foredrag om mitt fag, ofte på samtaleform.

Jeg ble ganske overrasket over hvor mye jeg satt på av tanker og kunnskap som ikke daglig figurerte oppe i pannelappen, men som ble til drivstoff for min egen motor.

Når du møter nye mennesker, får du ny input. Og hvis du ikke får input, vil du til slutt også slite med output. Det er den gamle lærdommen om å fylle på. Mange av de beste forfatterne bruker mye tid til å lese andres verker. Det er ikke sikkert alle som skal skrive noe i dag, gjorde leksen sin i går. Finn derfor din arena for input, gjerne et sted eller med mennesker du ikke har snakket med før. Kjøp magasiner, søk opp fagtemaer på nett. Dynk deg i ny kunnskap, la deg lede til annerledestenkende. Du må fylle opp tanken. Før du setter deg ned for å skape noe.

Ingen kan kjøre fra Oslo til Bergen uten å fylle eller lade. Ingen skriver godt uten påfyll.

En læringsarena

Konseptet Clubhouse, som også har fått konkurranse fra både Spotify, Facebook og Instagram med hver sin audiochat-modul, ble litt som «åpen linje» i gamle dager. Da vi var unge og stimlet sammen inn i trange telefonkiosker og ringte et nummer. Opp til 10-20 personer skravlet i vei på samme kanal. Clubhouse ble en nostalgitripp, men også en kilde til energi. Under nedstengning og karantene ble denne appen manges sosiale alibi. For meg ble det både et energitilskudd og et utløp for å formidle.

Tips #2: Fortell til andre det du allerede kan godt

Jeg hadde timevis med gode samtaler med mennesker fra hele verden, og vi dykket langt inn i prinsippene som styrer story. Fra dette engasjementet skapte vi også en lang rekke case. Mange løp videre med stafettpinnen og begynte å skape kommunikasjon, bokprosjekter og reklame.

Ikke minst påvirket det min egen innholdsproduksjon for mine kunder, og jeg så hvordan fokuset på kjernen og faget også ga meg moment. Jeg ble faktisk en flinkere forteller.

Timene jeg brukte i dette forumet ble en læringsarena. Jeg fikk også nye venner, kontakter og ressurser i min bekjentskapskrets.

Og her er lærdommen: Når du øver deg på å formidle noe muntlig, sorterer hjernen din raskere enn om du bare skal skrive. Du blir kjent med din egen dramaturgi, og du lærer mye om hvor folk «faller av» midtveis. Er du en god muntlig formidler? Hvis ikke, øv deg på det i trygge omgivelser. Det vil gjøre underverker for skrivingen din.

Formidling handler om dramaturgi. (Dette skal jeg skrive mer om i Story #2)

Seminarrekke

I løpet av senvinteren rakk jeg å holde 20 seminarer om storytelling. Her tiltrakk jeg meg folk fra presse, kunst, forfatterskap, PR-folk, digitale hoder, kommunikasjonsdirektører og andre formidlere som daglig beskjeftiger seg med å fortelle historier for å nå frem med sitt budskap.

Nå er disse 20 episodene blitt til en foredragsrekke om å bygge god story, og jeg henter materie fra min lange bakgrunn som journalist, forfatter, manusskribent og PR-rådgiver. Ikke minst drar jeg også veksler på fotografiet, min største lidenskap. Nest etter tekst, selvsagt.

Slik valgte jeg å holde foredragene: Én dag i forveien forberedte jeg meg godt. Jeg leste mye, skrev ned tanker og formulerte kjernesetninger og prinsipper jeg ønsket å viderebringe. På selve foredragsdagen ga jeg en 15-20 minutters konsentrert dose av hva jeg hadde planlagt, og deretter åpnet jeg «scenen» eller «stage» for spørsmål.

Spørsmålene haglet. Men det var kanskje jeg som stilte flest av dem.

For når man er ute for å lære og finner en kilde til kunnskap, trenger man å repetere. Det kan være å si høyt tilbake det du har lært. Hvis læringen ikke anvendes, gror det nemlig mose på tankene.

Tips #3: Still alltid spørsmål

Selv fikk jeg utrolig mye ut av å stille spørsmål og grave meg ned i andres fortellinger og utfordringer. Gjennom denne nye arenaen traff jeg et bredt lag av folk med ulike posisjoner og jobber, og jeg intervjuet dem til bunns. Jeg jaget detaljene, stoppet opp og ba dem utdype, utfordret folk og tvang dem til å reflektere over hvordan de løser ulike kommunikasjonsjobber i dag.

Bli en mer aktiv lytter. Slik du blir også en bedre skribent.

Det er ikke sikkert vi er like flinke til å lytte som vi tenker at vi er. Skal du derimot klare å ta inn mer informasjon, må du brette opp ermene og lære deg til å stille gode spørsmål. Det betyr også at du ikke må være redd for å be om informasjon to ganger. Vær sikker på at du forstår det andre har fortalt.

Når du spør, aktiverer du nysgjerrighetsgenet. Det vil utløse kreativ energi.

Tips #4: Øv deg på en «elevator pitch».

Når du kommer hjem, eller er for deg selv i bilen eller i heisen, kan du øve deg på din egen pitch. Forsøk å fortelle muntlig det du ønsker å si, og gi deg selv maksimalt 30 sekunder. Det er godt over tiden på en gjennomsnittlig tv-reklame. Hvis et reklamebyrå klarer å fortelle, vise frem, gi argumenter for og i tillegg vekke følelser hos deg på under 30 sekunder, må du selv klare det med din egen tekst – på samme tid. Hvis ikke, er den kanskje for dårlig.

Ikke fortvil. Det er ikke lett. Og hvis du fortsatt står og stotrer når heisdørene sier pling og åpner seg, kan du ta heisen ned igjen og begynne på nytt.

Les høyt det du selv hadde tenkt å skrive. Fremfør det. By på deg selv – i speilet. Du oppdager raskt om det fenger – eller henger.

Mange profesjonelle markedsførere tester ofte ut sine kampanjer på responsgrupper, for å måle hvordan budskapet treffer før de går på lufta med det. I filmbransjen holder man lukkede screenings, blant annet for å avgjøre hvilken «ending» – på norsk avslutning – som får sterkest og best respons.

Vær din egen respons. Det koster ingenting.

Tips #5: Ikke skriv på en dårlig dag

Her vil mange være helt ufattelig uenige med meg, og si ting som «mann deg opp» / «kvinn deg opp», «du må bare få begynt» eller «venter du på kreativitet, kan du bli sittende til påske».

Til dels vil jeg gå langt i å være enig. Dersom du er en profesjonell skribent.

De erfarne har allerede funnet formelen for hvordan de skal klare å temme talentet sitt. De kan adressere talentet som en veldressert hund, og si: «Sitt.» «Kom.» Som Al Pacinos karakter i filmen «Djevelens Advokat» spør sin lærling om, spilt av Keanu Reeves:

«Can you summon your talent at will?«

For de fleste av oss vil forsøket på å kommandere seg selv til skrivebordet likevel føles mer som et godt utført «spill død». Du trenger startkabler hvis alt føles vissent og uinspirert.

Se på skriving som et flipperspill. Jo lenger du trekker den fjærbelastede spaken til deg, desto mer fart får kula ut. Du trenger kraft. Jeg har allerede fortalt deg litt om hvordan du kan hente denne kraften i de fire første avsnittene.

Derfor sier jeg tydelig: Ikke skriv på en dårlig dag. Make it a good one, first.

Takk for din tid, jeg håper du føler deg oppmuntret!

Amund

NOW WHAT?

Neste gang skal jeg snakke mer om godt språk, dramaturgi, prinsippene bak story og ulike sjangere. Deretter vil jeg berøre temaer som synsvinkler, hvordan man bygger karakterer, hva det å etablere et plot handler om og hvoran man kan sette scener (ja, det kan du også utnytte i en e-post, i et nyhetsbrev eller en tale) – og en av de viktigste tingene: Utdeling og fordeling av informasjon. Det vi på fagspråket kaller for eksposisjon. Det gleder jeg meg til, for da begynner vi å nærme oss de virkelige hemmelighetene og nøklene til å fortelle godt.