På tide å snakke opp vår egen region!

Vi kan ikke sitte på hvert vårt svaberg frem mot 2040.

Næringslivet boomer, utdanningsløpene blir flere og nyetableringer har stor bærekraft på Sørlandet. Flere og flere blir også værende her, eller flytter hit for å jobbe.

Blåser det en grønn vind over landsdelen? Blir vi mer attraktive for både tilflyttere og nyutdannede? Evner vi å bli den nye havvind-hovedstaden i Norge?

Det er mye som rører på seg.

«Halvparten av tidligere UiA-studenter melder at de fikk jobb før de var ferdige med studiene – en økning på 4 prosent fra 2019. 77 prosent fikk jobb innen tre måneder etter fullført grad. Innen ett år hadde 9 av 10 fått jobb.»

Dette er noen av funnene i den nyeste kandidatundersøkelsen fra Universitet i Agder. Et universitet i vekst, som nå også får medisin – og sist vedtatt: juristutdannelse – på repertoaret.

Antall tidligere UiA-studenter som bor og jobber i Agder i dag, sammenlignet med antallet som bodde i regionen før de begynte å studere, har hatt en netto tilvekst på 14 prosent de siste årene – mot 8 prosent i 2019.

Studiene viser imidlertid at enda flere kunne tenke seg å bli, dersom jobbene var her. Dersom karrieremulighetene var enda bedre.

• Her har regionen et viktig ansvar for å gjøre det mer attraktivt å bli værende, sier Gøril Hannås, viserektor for samfunnskontakt og nyskaping ved UiA, i forbindelse med publisering av rapporten som følger undersøkelsen.

Det er i grunnen bare å fyre opp. Under tanken om vekst, idéen om nyskapning i alle leire. Vi er en attraktiv region, og enda mer sant blir det om vi begynner å si det i kor.

Vi må snakke Sørlandet opp

Alle vet at selv de beste og mest utkrystalliserte visjoner trenger en plan for å virkeliggjøres. En forretningsplan, en markedsplan og en utviklingsplan.

Mjøsbyen, med Hamar, Gjøvik og Lillehammer som de tre største sentrene for næring og utdanning er et eksempel på en hel region som har bestemt seg for å snakke seg selv opp.

Har vi en tilsvarende plan for Sørlandet? For Agder? Er vi tilstrekkelig gjennomsyret av en samholdstanke og store nok vyer for regionen vi driver virksomhet i? Eller sitter vi fortsatt litt på hvert vårt svaberg og bygger våre egne sommerslott?

Det er mange som burde snakke sammen. Ukentlig, kanskje daglig.

Hva gjør universiteter og andre læresteder, Visit Sørlandet, Innoventus Sør, Kvadraturforeningen, Næringsforeningen sammen med tech, IT og de ulike energibransjeselskapene som enten driver offshore eller produserer utstyr til bransjen sammen?

Har vi funnet en visjon? Hva heter den? Hva er vår regions nasjonalsang? Vårt DNA? Hvilken næringssosiolekt skal vi utvikle, som alle utenfor Sørlandet vil legge merke til?

Maritim bransje er Norges nest største eksportnæring, med verdier for 220 milliarder skipet ut av landet årlig. Bare olje- og gassektor er større.

Les mer om næringsklyngen Innakva her – sammen om blå og grønn verdiskapning i Sør-Norge.

Det bobler over av aktivitet i Sør.

Verdens første flytende havvindpark, Hywind utenfor Skottland er utviklet av Equinor, tidligere Statoil. Det er fortsatt bare tre slike i verden, men innen 2040 vil det være myriader av dem. For 95% av verdenshavene er ikke egnet til vindmølleparker som er forankret i havbunnen.

Havvind er det neste store eventyret for klimaskiftet og en grønnere verden. Vi kaller det for blå teknologi. Kristiansand har meldt seg på.

Men ifølge SINTEF haster det med innovasjon og midler til forskning, utdanning og insentiver til næringen, dersom Norge skal hevde seg i en bransje som utvikler seg i like rask takt som generatorene i vindmøllehusene produserer grønn energi.

Vi kan bestemme oss nå. For å stå sammen. For å løfte Sørlandet, Agder, byene våre og befolkningens røst. Til én felles drøm, en visjon og en stolthet over å bo, utdanne seg, jobbe og utvikle noe unikt sammen.

Hvor er dette møtet? Jo, det må vi alle føle at vi er inkludert i. Det må løftes opp til å bli mer enn fine ord i kronikker, en og annen vekstkonferanse eller en usungen sang som alle nynner på.

Vi kan begynne å gå i samme takt. Der Silicon Valley gjorde noe rett, kan vi lære. Teknologikysten. Et kunnskaps- og innovasjonsmiljø som Forbes, Spiegel, CNN og New York Times vil komme og lage feature-reportasjer fra i tiårene som kommer.

Klynge oss sammen eller dele?

De store næringsklyngene i maritim sektor og tech / IT vet mye om hva riktig data kan ha å si for innovasjon. En skog av nye utdanningsløp og ny teknologi vokser frem, og nøkkelen til å utvinne et bedre tall- og faktagrunnlag på tvers av bransjene, er å dele data.

Med hverandre.

I fremtiden vil det kanskje ikke være like åpenbart hvem som hører hjemme i hvilken klynge. We are in it together.

Jeg er ikke så sikker på at jeg liker ordet «klynge». Det minner meg mest om klikkdannelse og ekskludering. Det er på tide å inkludere og omfavne.

Det er vel bare noe med språket vårt, kanskje. Fra det engelske «cluster» har vi fått nyordet «næringsklynge», som egentlig betyr en samling av foretak i samme bransje som drar fordeler av å opptre samlet.

Et cluster er en naturlig, tett forekomst av planter, geografiske formasjoner, mennesker, gjenstander eller foretak som ligner hverandre. Som vokser sammen. De er «clustret» sammen, eller klistret sammen.

A cluster of islands. En atoll. Øygruppe. Men ikke øyklynge.

Vi er blitt ett Agder, før var vi to fylker. Vi har mange klynger, men nærmer oss ett stort næringsfellesskap. Vi er mange, men vi kan være én.

Vår kunnskap og våre bragder kan bli bestanddelene i vårt nye stammespråk på Sørlandet. La oss si litt færre «javel», og heller bare la et stort ja få gjennomsyre måten vi snakker om vår egen landsdel på.

For det er der det begynner. Med hva vi sier om oss selv.